Utseendet har betydning

Tror veldig mange har det kjempefint når de kan reise, trene, og ha det gøy uten å ofre sitt utseendet en tanke i prosessen. Dessverre er ikke jeg sånn. 

Jeg prøvde å se "normal" ut i ca. 2 år. Gikk virkelig inn for å ikke skille meg ut på noen som helst måte. Hver dag gikk jeg i hettegenser, og blå dongeribukse. Bare med unntak av de dagene jeg varierte med grå joggebukse. Brukte så godt som aldri sminke, og det eneste jeg gjorde med håret var å børste det. Var også livredd for å bli kalt emo, fordi de ble mobba, trodde jeg.

I tillegg til utseenderelaterte ting, så måtte jeg også passe på å være normal i oppførsel. Turte ikke å fortelle noen at jeg spilte WoW, fordi det gjorde ikke jenter. Dermed kunne jeg ikke fortelle noen hva jeg gjorde på fritiden, og ble generelt en grufullt kjedelig samtalepartner. Så kjedelig ble jeg, at ei venninne har innrømt å ha kutta meg ut fordi jeg var for kjedelig. 

Etter å ha bokstavelig talt gjespet av mitt eget speilbilde, begynte det å gå opp for meg at noe måtte gjøres. Jeg begynte å bli så nedfor at jeg ga meg selv et ultimatum. Enten så måtte jeg ofre mitt trygge og anonyme liv, og muligens også venner, eller så ville jeg gi opp livet. Hva er vitsen med å leve hvis man ikke kan gjøre det som føles naturlig for seg?

Heldigvis så mistet jeg ingen venner av å endre stil, og jeg fikk plutselig flere venner. Mange begynte å ta kontakt, og jeg opplevde aldri mobbing av betydning. 

Slik så jeg ut i 10. klasse. Ei venninne tok bildene av meg på skolen. Brukte ofte slips, og hadde leggvarmere utenpå buksa. Gjorde mye rart med hendene, og det gjør jeg fremdeles per i dag.

Laget meg mange regler for hvordan jeg skulle se ut den første tiden, for at jeg ikke skulle ende opp som mange av skrekkeksemplarene mamma trakk fram. Blant annet brukte jeg ALLTID minst ett halssmykke, et belte, og 4 spesifikke armbånd. Hadde også regler for fargesammensetninger. Brukte alltid svart som grunnfarge i et antrekk, og hadde maks 1 annen farge. Enten rød, blå, eller lilla. 

Bestemte meg tidlig for at jeg ikke skulle gjøre noe særlig med hverken hår eller sminke, før jeg hadde fått endret på klesstilen for godt. Brukte bare mascara, eyeliner og leppestift. Ganske minimalt på en måte, men samtidig maksimalistisk. Brukte ofte 5 halssmykker, og dekte armene med armbånd. 

De siste årene har jeg forsøkt å løse opp i reglene for å kunne gli litt mer inn i mengden, men har kommet fram til at det blir bare tull. Tror jeg bør være nøye med å huske hvor ulykkelig jeg var da jeg ikke kunne gjøre som jeg ville, fordi jeg ville passe inn. Jeg tviler på at jeg blir lykkeligere av å tvinge på meg en magetopp og noen lyse dongeribukser. 

Det er rart hvor stor betydning utseendet kan ha, også for oppførsel. Ser man rar ut, så er det også lov å være rar. Fin ordning.

Skjellstudie 2

Ser ut til at det blir enda et innlegg med skjell. Har ikke gått gjennom halvparten av detalj-mappa, og likevel var det så mange fine bilder. 

Disse bildene er tatt med det gamle kameraet. Det er helt utrolig hvor bra det er til å ta nærbilder, så det er utenkelig å skulle kvitte seg med det.

Hvis det ikke hadde vært så mange med samme drøm, så kunne jeg virkelig tenkt meg å jobbet som fotograf. For å tjene penger som fotograf må man helst ta bilder av folk, og jeg synes det er ubehagelig å skulle studere fremmede mennesker i slik detalj. Det forblir nok bare en hobby, og det er greit. 

Skjellstudie 1

Begynner å lure på om bloggen min er for spesielt interesserte...

Etter vi var på stranda en dag i Danmark, så tok jeg med en dunge med skjell tilbake til huset. Syntes det var så mange fine som jeg ville studere nærmere. Tilbragte nesten 1 time på å studere og fotografere dem alle. 

Disse bildene er de beste som ble tatt med det nye kameraet. Tok mange bilder med det gamle kameraet også, og de kommer senere. Det blir mye skjell, men det blir forskjellige skjell, blant annet et lilla blåskjell. Gleder meg til å granske den neste mappen med skjell! 

Mitt favorittbilde er det nest siste. Synes det har så fine linjer, og til forskjell fra de andre skjellene så var det mørkt og litt mer glinsende. 

Dette er forøvrig sangen jeg hører på i dag. Har ikke peiling på hva hun synger om, men jeg liker stemmen hennes. <3

Er det shtøgt med stor S?

Et lite spørsmål som jeg MÅ ha svar på.

Er det rosa smilefjeset stygt eller litt tøft? Jeg aner ikke. Var i tvil den dagen jeg kjøpte det, og er fremdeles i tvil. På en måte minner det meg om dop, som jeg ikke liker, og på den annen side så smiler smykket til verden. Som vi alle vet så smiler verden tilbake, eller er det bare løgn?

Jeg har vurdert å enten kaste eller donere smykket til veldedighet i flere år, men kommer ingen vei. Det er fint i fargene, blidspent, og setter prikken over i'en i enkelte antrekk. Samtidig er det billig i utformingen, har den type lenke du finner på vaskepropper, og minner om dop.

Hjelp vær så snill. Nyyydelig, eller stygt?

Å lære av fortiden

Tror det tok 5 år eller mer før jeg lærte meg å sminke meg. Selv om jeg føler jeg har kommet lengre nå, så er det alltids rom for både forbedring og forandring. Har lagt merke til et mønster i gamle bilder av meg, og ser at på de bildene jeg er mest fornøyd med har jeg gjerne svart eyeliner på våtranden. Har i 2-3 år brukt hvit eyeliner på våtranden fordi jeg har så små øyne, men tror jeg skal prøve med svart igjen. 

Hvit.

Svart.

Begge deler!

Tror det svarte framhever øynene mine mer, eller så var jeg bare ekstremt heldig på bildene. Får prøve det ut neste gang jeg sminker meg. 

Det knaker

Jeg tenker så det knaker på hvilken farge jeg skal ha i håret, og så langt har det blitt like mange stemmer for blått hår som for rosa. Har tenkt litt på lilla også, men da må jeg kjøpe inn farge, eller blande.

Å blande kan være skummelt, fordi det er vanskelig å se hvilken farge du sitter igjen med etter du har skylt ut fargen. Det er gjerne 1 farge som er mer dominant enn den andre, slik som da jeg blandet rosa og gult for å få oransje. Endte opp med blondt, fordi gulfargen var den sterkeste, og jeg visste ikke før det var for sent at rosafargen jeg brukte var en pastell.

Hvis du ser nøye på gulfargen i bakhodet, så er den litt mer blass og rødlig enn det lange håret. Planen var at bakhodet skulle bli knalloransje. Oppnådde en mellomting ved å farge litt av det rosa med gult, slik at det ble en intens oransje som var nær rød. Har også rosa fingre på bildet; jeg brukte ikke hansker.

Lilla, med regnbue, og coontail. Har ikke utforsket mange lillafarger, faktisk bare 2. Manic Panic Ultra Violet, og Electric Amethyst av samme merke. Electric Amethyst var en stor skuffelse, i og med at den var en pastell. Den syntes knapt nok i håret. 

Ultra Violet, på den annen side, Ble akkurat slik jeg ville ha den. Fargen var utrolig fin, men forsvant ned i sluket etter 1 vask. Jeg hadde ikke lært meg hvordan jeg skulle bevare fargen enda, og selv etter jeg fant ut av det så varte ikke fargen særlig lenge. 

Kunne tenkt meg å prøvd flere typer lilla, særlig med tanke på at min favorittkombinasjon er lilla, blått, og rosa. Vet allerede om en bra rosa og blåfarge, men ikke lilla!

Jeg må virkelig få sett over hva jeg har av farge snart, helst før jeg blir tullete. Oppbevarer all hårfargen hjemme hos mamma, og har ikke vært hjemme hos henne siden før Danmarksturen. 

Blått eller rosa?

Grønnfargen i håret har blitt en veldig lys pistasj-farge, men den er helt grei. Kan leve med denne inntil jeg får bestemt meg for hvilken farge jeg skal ha neste gang. Har veldig lyst på blått hår, men samtidig så har jeg også lyst på en bestemt rosafarge. 

Denne rosafargen, som heter Magenta og er av merket Stargazer. Det er den beste fargen jeg har brukt, fordi fargen blir så intens at den nesten går over i rødt, og blir mer rosa ettersom du vasker håret. I tillegg så sitter den i håret lenge, selv hvis du vasker med varmt vann. 

Det kan være lurt å farge rosa, med tanke på at blått aldri forsvinner helt fra håret. Samtidig så vet jeg at jeg har 1-2 bokser med blåfarge i en skuff hjemme hos mamma, og jeg vil også gjerne få brukt dem opp. 

Skal ikke farge håret enda, fordi jeg har lyst til å svømme en gang eller to først. Det blir forhåpentligvis farging i nær framtid. 

Blåfargen jeg brukte her var også blant de beste jeg har brukt. Den ble aldri stygg, men forble en fin blåfarge inntil jeg farget den delen av håret svart. Vurderer faktisk å farge akkurat som det her igjen. Vet ikke hvordan det kommer til å se ut nå som jeg har klipt av meg hockeysveisen, men forhåpentligvis kan jeg fremdeles kle det.

Blått eller rosa? Hmm...

Sandalter

Bygde et slags sandslott da vi var i Danmark. Jeg har aldri vært god på sandslott, og slottene min blir alltid små hauger. Dekorerte sandhaugen med skjell, og hadde planer om å først sortere steiner etter farge, og deretter sette dem på sandhaugen i et mønster eller lignende. Kom aldri så langt. Haugen minner meg om et slags alter man kan tilbe demoner ved, og det var absolutt ikke intensjonen. Skylder på steinen som ser ut som en demon.

Fant også en stein som lignet på et rart dyr, og et skjell som jeg ivrig forsøkte å få tatt et nærbilde av. Har oppdaget at det nye kameraet er vanskelig å ta nærbilder med, fordi det nekter å fokusere eller ta bilder når det er litt for nærme motivet. Med det gamle kameraet kunne jeg gå helt inntil motivet. Skal derfor bruke det gamle kamera til nærbilder av detaljer, og det nye til alt annet. Veska begynner forøvrig å bli tung. Kamera er ikke akkurat vektløse.

Strandsneiper

Før vi ankom huset vi skulle bo i, dro vi til en strand for å bade. Jeg badet ikke, men dyppet tærne og tok noen bilder i stedet.

Sigarettsneipene er forøvrig ikke mine. Pappa røyker cigarillos, så sneipene var ikke hans heller. Tar egentlig mange bilder av sigarettsneiper; de er estetiske på en merkelig måte. 

Ja, jo, ok.

Rundt omkring i huset vi leide i Danmark var det pyntet med sitater og visdomsord. Skal dele dem, men vil opplyse om at bildene er ren dokumentasjon, og kvaliteten er ikke på topp!

Dette hang på veggen i stua, og var signert med "XO". 

Sitat mon tro?

Det står skrevet "I love you" på månen. 

"Come sit next to me". 

Over døren til et soverom.

"You're cute. Like really f****** cute." Jeg trodde det ene badet var sitatfritt, inntil jeg oppdaget at bildet over do slettes ikke var noe noe vanlig bilde!

"Slow down & relax". Hang ved vaskemaskinen.

Dette sitatet tar feil 9/10 ganger. Jeg er ikke sååååå glad i mark og maneter når jeg bader. 

"Smile", "Love is all you need". 

Det morsomme her er at "Intet er kun sort eller hvidt" er plassert i et rom som var bare sort og hvitt. Tihi.

Inne på et soverom.

Vet ikke om dette kalles visdomsord eller sitat. Kanskje både og?

Sist, men ikke minst "You live once, so think twice" på dørstopperen!

Til og med koppene vi drakk av var dekt med sitater. "Life designed by yourself", "Always be grateful", osv. Det var enda flere visdomsord rundt omkring, men jeg klarte ikke å finne dem alle den kvelden jeg bestemte meg for å dokumentere dem.

For å være ærlig så synes jeg visdomsord bare er kliss. Det kan til og med være irriterende å høre "A smile is the prettiest thing you can wear" når selvbildet er på bånn. I huset i Danmark var det så mange sitater overalt at det ble både komisk og litt hånete. Det er vanskelig å ta det på alvor når du blir bombardert med klisjeer hvor enn du oppholder deg.

Tror "Ja, jo, ok" er min favoritt, hvis jeg skulle velge en.

Danmarkstur

Sitter og leser meg opp på det jeg klarer av blogginnlegg jeg har gått glipp av, i løpet av de siste 2 ukene. Det produseres mye tekst på 2 uker, og jeg tror ikke jeg rekker å lese alt før det legges ut enda mer. 

Jeg har både vært på besøk hos besteforeldrene mine, og vært en uke i Danmark. Klarte dessverre å bli forkjølet i løpet av den første dagen i Danmark, slik at 5 av de 7 dagene vi var i Danmark ble tilbragt inne på sofaen. Fikk sett huset vi hadde leid, men ikke veldig mye mer.

Det lå en strand ca. 100 meter unna huset vi leide. En endeløs sandstrand, med intet annet tegn på liv enn noen få alger, skjell, og én krabbe. Jeg tør som regel ikke å bade i hav eller sjø, men badet 3 ganger da jeg endelig kunne forlate sofaen. 

Starter med noen bilder av huset!

Utearealet var stort, og skjermet av noen trær og busker. Bildene er tatt den siste dagen, rett før vi skulle til å dra. Dette var den eneste dagen uten strålende sol. 

Detaljer fra innsiden av huset. Jeg fikk inntrykk av at de hadde kjøpt med seg et helt opphørssalg av dilldall, og ikke hadde plass til å ha alt hjemme hos seg. Det føltes som en lagerplass for nips. 

Første kveld spilte vi Ticket To Ride, men etter vi prøvde Codenames, så endte vi med å spille det hver eneste kveld.

I Codenames var vi delt i to lag, hvor én skulle være spionmester. Spionmesteren skulle si ett eneste ord, som skulle lede resten av laget mot de riktige ordene på bordet. Hvis man gjettet feil så støtte man i beste fall på et vitne. I verste fall kunne man støte på leiemorderen, og da tapte man hele runden. Likte spillet, fordi det krevde kreativitet og en god assosiasjonsevne. 

Adjø så lenge!

I morgen starter turen mot Danmark. Skal først tilbringe et par dager hos besteforeldrene mine, og deretter kjører vi videre ned mot Danmark. Blir borte i kanskje 2 uker. Gleder meg til å dra på tur, men gruer meg til å være foruten tilgang på vaskemaskin o.l. Er alltid redd for at vi skal sitte fast en plass, slik at jeg går tom for rene klær. Det har aldri skjedd, men skrekken er der uansett. 

Under turen kommer jeg ikke til å ha tilgang på internett, fordi jeg ikke har smarttelefon. Bruker telefonen så lite at jeg ikke har abonnement. Skal som vanlig la telefonen ligge igjen hjemme, fordi jeg ikke kommer til å bruke den uansett. Synes det er godt å slippe min egen ringetone, blir stressa tvert det piper i telefonen. 

Jeg tar selvfølgelig med meg kamera på tur! Tror jeg skal ta med begge kameraene, både det gamle og det nye.

Adjø så lenge!

Øyenskygge på gulvet, og nytt kamera

Da jeg skulle sminke meg på tirsdag, mistet jeg en øyenskyggebeholder i gulvet, og ut spratt alt innholdet. Etter å ha flyttet litt rundt på det, så syntes jeg det egentlig var ganske fint å se på. 

Forøvrig er dette blant de siste bildene tatt med mitt gamle kamera. På fredag dro jeg ut med pappa og broren min for å kjøpe nytt kamera til meg, og ny PC-skjerm til pappa. 

Nytt kamera! Det heter Panasonic Lumix DMC-TZ80. 

Fant ut at jeg trengte nytt kamera da jeg oppdaget at nye kamera hadde over 20x optisk zoom, når mitt hadde 12x. Merket stor forskjell da jeg byttet ut mitt første kamera med det jeg har brukt de siste årene. Bildene ble klare selv om de var tatt på veldig lang avstand, så forhåpentligvis var det verdt å skaffe seg litt bedre kamera denne gangen også.

Hadde hatt det gamle kameraet siden 2012, kanskje. Det begynte ihvertfall å bli noen år gammelt, og jeg syntes det begynte å bli vanskeligere å få til skarpe bilder med det. Vet ikke om mine krav til skarphet var problemet, eller om kameraet begynte å bli litt slitt. Det har tross alt vært med på flere utenlandsturer, hvor jeg har tatt inntil 1000 bilder i slengen. Skal selvfølgelig ikke kvitte meg med det gamle, for det fungerer fremdeles. Kanskje jeg kan ta med begge kameraene til Danmark?

Har allerede overført de første 220 bildene tatt med det nye kameraet, så da får jeg snart vite om det er forskjell!

Røyking

Askebeger og sneiper gjør seg alltid bra på bilder! Jeg røyker ikke, men flere i min familie gjør det. Hadde lyst til å begynne å røyke når jeg ble gammel nok, da jeg gikk på barneskolen, men nå når jeg er gammel nok er det noe jeg fint kan leve uten. 

Jeg forstår ingenting

Vegrer meg veldig for å legge ut dette, men samtidig så har jeg litt lyst til å dele det. Jeg er ofte nedfor, det vil si at flere dager i uka sitter jeg og griner uten noen særlig god grunn. På lørdag var jeg lei meg utpå kvelden, og som vanlig ble jeg rastløs. Måtte gjøre noe for å roe meg ned, så da skrev jeg 3 kjappe tekster om hva jeg tenkte på, og hvordan jeg følte meg akkurat der og da. Et lite utdrag kommer her:

Jeg forstår ingenting, fordi det er så mange tanker rundt hver minste detalj.  Å plassere en fot foran den andre er ikke så lett som de får det til å høres ut. Hvilken vinkel skal foten lande i? Tåspiss eller hæl i bakken først? Hvor skal jeg legge tyngden på foten? Skal føttene gå rett fram, eller litt på skrå? Er det greit å lande på siden av foten gjentatte ganger? Hvordan skal jeg få det ene benet rundt det andre, uten å kræsje med mitt eget kne? I hvilken stilling skal foten være i det den går gjennom luften mot bakken på den andre siden av det andre benet? 

Slik blir verden mindre, samtidig som tankene former seg proporsjonalt med denne nye verdenen. Hver sene, muskel, knokkel, og blodåre farer gjennom tankene. Hele verden handler om beinets anatomi i samspill med bakken under. Livet som fot er ikke så lett som man vil ha det til.

Foten min!

Teksten handler om det å overtenke, og den fungerer som en slags forklaring på hvorfor det ikke alltid er lett å følge rådene man får fra andre. Føler meg også ofte dum som et brød, fordi det er så mange detaljer å tenke over før jeg kan ta en avgjørelse. 

Antar at dette innlegget er omtrent like rotete og usammenhengende som hodet mitt er til daglig, men det får vi bare leve med. 

God kveld der ute!

Onkels hage

Blomster fra min onkels hage. Tilbringer alltid mye tid med kamera når vi er på besøk hos onkelen min. Hagen er fin, og det er mange interessante gjenstander inne i huset også. 

Vurderer å legge ut et utdrag fra en tekst jeg skrev i går kveld, da jeg var ganske nedfor. Kvier meg for å dele depressive tanker, særlig med tanke på hvor mye negativitet man finner ellers på internett. Vi får se!

Fugler i ventilen

Borettslaget vi bor i har som så mange andre investert i fugleskremsler, for å holde måkene unna takene. Tidligere år har det vært vanlig å bli angrepet av måker hver gang man har dratt ut eller kommet hjem. Måkene er fremdeles i strøket, fordi eldreboligene som ligger rett over gata ikke har investert i disse fugleskremslene. Stakkars gamle folk!

Fugleskremsel!

De eldre må lide, og ikke bare dem! I løpet av 2 dager har vi hatt besøk av 3 spurver, som har klart å rote seg inn i ventilasjonsrøret. Måkene har bygget sine reir på andre tak, slik at spurvene tydeligvis har turt å flytte inn på våre tak. 

Den første spurven hadde kommet inn i ventilasjonen, og blitt plukket ut igjen imens jeg var ute. Broren min og vaktmesteren ordnet opp i det. Spurv nummer 2 kom inn i røret bare minutter etter den første hadde blitt reddet. Denne gang overlot vaktmesteren ansvaret til oss. 

Spurven måtte dessverre tilbringe natten inne i røret, fordi den satt for langt unna. Neste morgen fikk vi den ut, og jeg vet ikke om det gikk så mye som en time, men kort tid etter hørte vi nok en gang kvitring der inne.

Skohornet, plastposen, og hanskene måtte hentes fram igjen, nok en spurv måtte reddes. Denne gang måtte vi igjen gi opp, fordi spurven var for langt bak. Kvitringen fortsatte natten gjennom, inntil i dag tidlig, da broren min til slutt klarte å få den ut på balkongen, etter litt flaksing. 

Spurv nummer 2 var så liten at jeg var redd den kanskje ikke kunne fly enda. Hver gang vi så på den gjennom vinduet, så kikket den tilbake. Etterhvert trakk jeg for gardinen, for at den skulle slippe å bli skremt hver gang vi gikk forbi.

Etter litt tid for seg selv, så forsvant den. Ingen fjær eller blodspor, så den ble ikke spist. Kan hende den hoppet over kanten, men jeg håper at den valgte å fly. 

Å våkne til fuglekvitter har fått en ny betydning.

"Mø"

Det er vanskelig å blogge når jeg prøver å ikke skrive så mye i hvert innlegg. Har så mye å skrive om, men samtidig ingenting. Det er vanskelig å vite hva som er verdig et innlegg, for i løpet av en dag så skjer det jo så mange små ting, som av og til gir store inntrykk.

I tillegg så har jeg et problem med at jeg aldri klarer å skrive et innlegg som er planlagt. Jeg starter gjerne med innledningen, og kommer aldri videre. Linjene fjernes like fort som de kom, og til slutt ender det med et "Mø", før jeg gir helt opp.

En gang i tiden ville jeg bli forfatter, som så mange andre, men den drømmen har jeg kastet på dynga for lengst. Intet kløktig ord kommer ut via disse fingre.

Mye lettere å slenge ut et par bilder, slik at omverdenen har en mulighet til å gjette seg til hva innlegg skulle ha handlet om. Samtidig som jeg ekstremt sjelden legger ut bilder som har noe med egen hjerneaktivitet å gjøre. Ofte undres jeg over hva som egentlig foregår i hodet mitt. Jeg aner ikke, så hvordan i alle dager skulle noen andre klare å gjette seg til det? 

Nå ble det litt meta igjen, og det får jeg bare beklage. 

Fanget av Jay-Z

Hip hop var stort da jeg var liten, men jeg likte det aldeles ikke! Hatet hip hop inntil ca. 2015 da jeg oppdaget Macklemore!

Første sangen som fikk meg til å innse at rap kan gjøre mye for en sang. 
 
Har ikke hørt veldig mye hip hop, før i år. De siste par månedene har jeg slitt veldig med å unngå sjangeren. Grunnen til at jeg vil unngå den, er fordi jeg har hørt gjennom ganske mye, og sangene har begynt å gå i ring. Hører på det samme om og om igjen, og jeg klarer ikke å slutte. Greide å høre gjennom disco-lista mi én gang, og hørte 20 sanger på en annen liste, før det bar rett tilbake til hip hop-lista mi. 
Da dette bildet ble tatt var jeg fremdeles en slags goth, og hørte stort sett bare på diverse metal og punk. Tror det er fra 2012.
 
Aner ikke hva annet jeg vil høre på enn hip hop egentlig. Har litt lyst til å høre på goth metal, men overgangen fra hip hop til goth metal blir litt tung. Særlig når jeg fremdeles trekkes mot Jay-Z, Nelly, eller Diddy så snart trynene deres popper opp på Youtube. 
 
Se for deg at du skal sparke fotballen inn i målet, med kortvokste bein. Det er vanskelig. La oss si at fotballmålet er goth metal, og sandhaugen er trynet til Jay-Z. 
Du har nettopp vært vitne til skapelsen av en nydelig, og muligens uforståelig metafor. 
 
God natt!