Regnbuesminke!

I dag har jeg spilt ganske mye, og resten av tiden har jeg spist. Typisk nerdeliv. 

Er i skrivemodus for tiden, og det er ikke bra. Hjernen jobber intenst med å prosessere alle merkelige og unødvendige tanker, og disse står i fare for å komme ut gjennom mine hyperaktive fingertupper. Hva med litt regnbuesminke i stedet for tanker? Jippi!

Det midterste bildet er fra den første gangen jeg forsøkte på regnbuesminke, og det var før jeg begynte å farge håret med alternative farger. 

Kan hende litt sminke hadde hjulpet på humøret. Har nesten ikke brukt sminke i år, fordi jeg har hatt et friår. Vil gjerne pynte meg igjen. Kjedelig å gå uten sminke, og i joggebukse hver dag.

Hva har du gjort i dag?

Hva har jeg gjort i dag? Det er et spørsmål jeg ofte stiller meg selv. Har aldri vært spesielt god på dette med å gi en oppsummering av hva jeg har gjort i tiden som har gått. Egentlig er det mye å si om det vi har holdt på med, men jeg tror mange av oss sier "ingenting" fordi vi vurderer det lille vi har gjort som av liten betydning i den store sammenheng. 

For noen kan det bety mye å høre om hva akkurat du har gjort den siste tiden. Det kan være mye å lære om et menneske, i det å få høre om hva vi har gjort. I noen tilfeller kan man også se på det å fortelle om dagen, eller uken, som et tegn på tillit, og at man tillater noen andre å bry seg. Mennesker trenger av og til å få muligheten til å vise at man bryr seg. 

Nå gjenstår spørsmålet: hva har jeg gjort i dag? Jeg har spilt Pokemon Ultra Sun, og jeg har begynt å dekorere ei t-skjorte med tekstilmaling. T-skjorta kommer til å ta lang tid å bli ferdig med, men det er egentlig bare bra. Prosessen er den viktigste delen uansett. 

Mitt første prosjekt med tekstilmaling! Det skulle bli ei sol, men jeg så noe annet etterhvert som malinga ble klint på. 

Av ren nysgjerrighet: hva har du gjort i dag?

Insomnii

Jeg hører på det aller meste av musikk. Det er selvfølgelig vanskelig å like alt, men jeg prøver så godt jeg kan. For noen år siden gikk jeg lei av at både jeg og andre rundt meg var unødvendig kresne når det gjaldt musikk. Hvis noen sendte meg en link til en sang, så hørte jeg på den med en holdning som gjorde det vanskelig å like den. Fordi jeg ble klar over dette, bestemte jeg meg for å prøve å gjøre noe med det. 

Min "musikalske reise" har pågått siden vinteren 2014/2015, og kommer til å fortsette i lang tid framover. Før den startet, så hørte jeg stort sett bare på forskjellige metalband, post-punk, o.l. Det jeg hørte på måtte være "heavy" nok, og vokalisten måtte ha en spesiell stemme. Nå for tiden hører jeg på alt det jeg tidligere hørte på, i tillegg til musikk fra de fleste andre sjangre. Jeg har fått spesielt sansen for hip hop fra tidlig 2000-tall, disco, og rumensk pop. 

Smiley er en rumensk artist, og det var han som klarte å få meg interessert i rumensk musikk. Både musikkvideoen og sangen er så bra laget, at du får følelsen av en søvnløs natt av å høre på det. 
 
Har lyst til å legge ut sanger her innimellom, fordi det hender jeg blir helt besatt av en spesifikk sang. Musikk er fantastisk, uansett sjanger, eller hvilken smak vi måtte ha. 

Armbånd, strømpebukser, og sokker!

Nå har vi kommet så langt ut i våren, at til og med jeg har begynt å pakke bort vinterklærne. Pleier å gå med boblejakke, lue, skjerf, og mye ull til det nærmest er sommer. Bor på en plass hvor snøen gjerne ligger et par uker lengre enn resten av byen. Snøen ligger fortsatt, men det er såpass varmt, at jeg har lagt bort leggvarmerne. 

Gleder meg til å velge antrekk nå, fordi leggvarmerne ikke lenger kommer til å skjule eventuelle strømpebukser eller knestrømper. Elsker knestrømper! Har veldig mange par, og skal prøve å bruke dem oftere i år enn i fjor. Klarte å rote meg bort i "hippie"-bukser, slik at jeg nesten ikke fikk brukt noen av strømpebuksene mine. Ble litt daff i stilen, men nå ønsker jeg å få på plass den gamle stilen igjen. Er ferdig med hippie-greia for denne gang, dog det kan godt hende jeg bruker dem når jeg er litt lat. 

Kan også begynne å bruke armbånd igjen!

 

Armbånd, strømpebukser, og sokker! Det er sommer for meg. 

Terningene bruker jeg nesten året rundt, imens naglene er kun til sommerbruk med tanke på slitasje. 

I dag skal jeg svømme, så da blir det et litt enklere antrekk, og færre armbånd. Ha en fin dag!

Skumle tendenser

En stund har jeg hatt lyst til å skrive om noe som mange tar seg nær av, nemlig språket vårt. Har lagt merke til en rekke tendenser ved å lese diverse blogger. Noen av disse tendensene gjør meg urolig. Mange har lenge ment at så lenge vi skriver forståelig, så er det ikke så nøye om grammatikken eller rettskrivingen er på plass, men de siste par årene har utviklingen gått i den retning at språket hos mange har blitt uforståelig. 

Første punkt jeg kan ta opp, er det at mange har sluttet med å bøye substantiver i bestemt og ubestemt form. Det som går igjen er at man skriver "de" der det skulle stått "dem". Vi kan spørre oss: blir det egentlig vanskeligere å forstå hva en setning betyr hvis vi ikke bruker bestemt form? Svaret er faktisk ja! Når vi bruker "de" både som subjekt og direkte objekt, så kan vi ikke vite sikkert hvem som utfører handlingen mot hvem. 

Punkt nummer to er jeg ganske sikker på at mange har lyst til å krangle på. Bruken av ordet "masse" har begynt å true eksistensen til ordene "mange" og "mye. Hvis vi tenker oss litt om, hva betyr egentlig masse? Et objekt har en masse, og en bolledeig kan være en tykk og klebrig masse. Jeg vet ærlig talt ikke hvorfor vi har begynt å bruke ordet "masse" for å beskrive at det er mye eller mange av noe. Vi har allerede to ord som vi skal bruke til dette, så hvorfor vi har tilføyd et tredje som brukes i både mange og myes sted, forstår jeg ikke. I tillegg har vi begynt å bruke "masse" der vi ellers aldri ville ha brukt mange eller mye. Masse lykke til, for eksempel. Mye lykke til, eller mange lykke til? Vil gjerne høre hva andre har å si om ordet "masse", men vær så snill å tenk over hva ordet egentlig betyr først. 

Siste punkt omhandler spørreord. "Hva bukse er finest", "hvem middag skal jeg velge", "hvordan av disse er finest". Eksemplene er mange på helt feil bruk av spørreord. Galt spørreord kan ofte være en alvorlig feil. Jeg har opplevd at en lærer har brukt galt spørreord på en prøve, og at dette gjorde at mange av elevene svarte feil fordi ingen visste hva hun egentlig spurte om. 

At vi skriver litt feil her og der har ikke alltid så mye å si. Det er når feilene hoper seg opp, slik at man ikke kan vite hva noen forsøker å si ved å se på andre ledd i setningen, at toleransen for feil bør bli litt lavere. I det lange løp lønner det seg å ha et godt skriftlig språk, fordi dette smitter over på vårt muntlige språk. Har vi et ryddig og godt språk blir vi lettere tatt seriøst når vi vil oppnå noe.

Usikker på om dette var en liten tabbe, eller om det var gjennomtenkt. 

Helt klart en liten skrivefeil, og denne feilen ødelegger aldeles ikke betydningen av setningen. Et manglende mellomrom får sjelden store konsekvenser.

Her blir betydningen litt uklar. I disse tilfellene er det greit om resten av teksten er nogenlunde feilfri, slik at man kan gjette litt. 

Synes at det beste med språk er at bare ett eneste ord kan si veldig mye; i dette tilfellet har Arne mye på hjertet. 

Elsker språk!

Farge grønt

I gårkveld fant jeg ut at jeg har mest lyst til å farge håret grønt, når jeg får muligheten. Har vurdert både blått og gult, blått og rødt, og bare blått. Jeg har hatt forskjellige nyanser av turkis og blått tidligere, men har aldri farget grønt som hovedfarge, utenom den aller første gangen jeg farget håret med vegansk farge. 

Dette var i 2013, og farget luggen grønn. Resultatet var greit, men prosessen var ikke det. Håret mitt var fremdeles for sunt på dette tidspunktet. Den første gangen jeg farget grønn lugg, så virket fargen litt utvasket. Den var ikke grønn, men heller en gulfarge med grønnskjær. Absolutt ikke pent etter første forsøk, så jeg farget allerede neste dag, og dagen etter der ble det enda et forsøk. Først etter 3 farginger oppnådde jeg en grei grønnfarge. Farget luggen grønn i 4 dager i strekk, den siste dagen for å se om fargen kunne bli finere. 

Hvis jeg farger grønt i mai, vil fargen sannsynligvis være kaldere og mørkere enn dette. Har ikke lyst til å prøve den som jeg brukte i 2013 igjen. Den het forøvrig Electric Lizard, av Manic Panic. 

Eksotisk

Har rotet gjennom noen bildemapper i jakt på bilder av "eksotisk" vegetasjon.

Den eneste av disse plantene jeg kan navnet på er georgine, og det er den som er hvit og rød med dråper på. Enkelte av bildene er med fordi de gir en slags eksotisk stemning, uten egentlig å være bilder av eksotiske planter. 

Ha en eksotisk dag. ;)

Resultat av handletur

Det første som sto i hodet på meg når jeg våknet i dag, var at jeg måtte få tatt bilder av gårdagens kjøp. Kjøpte 4 spill, og transparent pudder. Brukte til sammen 1980kr, som er ekstremt mye til å være meg. Som regel synes jeg 250kr for en genser er dyrt, men fordi Wii U er på full fart ut av butikkene så måtte jeg benytte meg av denne siste muligheten til å få kjøpt spill til den. Har planer om å bruke Wii Uen like lenge som jeg brukte Gamecuben, og den ble flittig brukt i 12 år. 

Kjøpte også to spill til 3DS, fordi jeg kanskje ikke rekker å kjøpe inn flere spill til den før det kommer en ny konsoll ut på markedet. Liker ikke at utviklingen går så fort når det gjelder spillkonsoller. Med et blunk så er det en ny konsoll på markedet, før man har fått spilt fra seg på den gamle. Det går gjerne flere spillgenerasjoner mellom hver gang jeg kjøper en ny spillkonsoll, fordi jeg ikke føler meg ferdig med den jeg allerede har når det kommer en ny. 

Aner ikke hva dette kan være, men det så interessant ut. Gleder meg til å prøve det. 

Har Luigi's Mansion til Gamecube, så var nysgjerrig på oppfølgeren. 

Elsker Paper Mario-serien. Har Paper Mario til Gamecube, og har oppfølgeren som kom til Wii. Ble ganske gira da jeg så at det fantes et tredje spill! Synes Paper Mario er den beste Mario-varianten.

Jeg prøvde Zelda som demo for første gang i 2003; tror det var Wind Waker. Til jul i 2013 fikk jeg Wii U, og kjøpte Wind Waker til den. Etter å ha spilt ett av spillene, så måtte jeg prøve resten. Har begynt å spille Twilight Princess, og har Majora's Mask til 3DS. Kjøpte Breath of the Wild i går, med håp om at det kan være like bra som Wind Waker. 

Er glad i fargerik og litt barnslig grafikk. Realistisk grafikk og dystre omgivelser gjør meg trist, og det er ikke slik jeg vil føle meg når jeg spiller. Spiller gjerne når jeg prøver å slappe av, og man slapper ikke av når man føler seg trist. 

Tok ikke bilde av pudderet, rett og slett fordi pudderdåsen ser så kjedelig ut. Det er bare pudder uansett.

I dag blir det ikke svømming, fordi jeg er så støl at det er vondt å bevege seg 1 meter. Skal derfor fortsette å spille Muramasa, og kanskje fortsette achievement-farminga i WoW.

Coontails!

Bortsett fra svart hår er det én spesifikk ting jeg savner aller mest å ha i håret. Coontails!

Dette er det som kalles en coontail, horisontale striper i håret. Synes det er det morsomste å farge, og det gir også mange flere muligheter når du farger på denne måten. Du behøver ikke like mye farge som hvis du skal farge likt hele veien ned. Jeg bruker rester etter tidligere farginger til å farge coontails, men på bildet over prøvde jeg ut to nye farger for første gang. 

Man har også regnbuevarianten. Å farge som det her tar ikke så lang tid som man skulle tro. 

Synes jeg ligner på et barn på dette bildet. Kan ha noe med sengtrekket som har vært i bruk så lenge jeg kan huske. Dette var den første vellykkede coontailen jeg farget. Gjorde et forsøk et par måneder tidligere, men da var håret fremdeles for sunt til å ta til seg farge. 

På dette tidspunktet hadde jeg tatt litt av med coontails. Brukte 2 timer på å farge 4 forskjellige coontails inn i håret. Alle kan sees på bildet, men det kan være litt vanskelig å skille dem fra hverandre. De to tydeligste er den lilla og gule, og den svarte og gule. I mellom dem finner vi en rosa og lilla coontail, og vendt inn mot ansiktet er den coontailen som ga denne "fargingen" sitt kallenavn: Fruktsalaten.

17. mai i fjor tilbragte jeg hjemme foran speilet med en fargepensel i hånden. Coontailen på bildet er den siste jeg har farget. Skal garantert farge flere coontails i framtiden. 

Gleder meg!

Den fungerer!

Tenkte jeg kunne gi en oppdatering på hvordan det egentlig går med Wii kontrollen som ikke ville følge ordre for et par dager siden. Jeg forsøkte å legge den med knappene opp over natten, fordi den i et par måneder har ligget gal vei med knappene ned. Jeg hadde ikke store forhåpninger til at det skulle fungere. Utrolig nok fungerte det! Var redd jeg måtte kjøpe en ny, og det kan være utfordrende i disse dager, takket være Switch. Da jeg fant ut at den fungerte måtte jeg selvfølgelig begynne å spille noe, så har tilbragt de siste dagene foran TVen. Jeg kan ikke annet enn å beklage at jeg ble oppslukt av Nintendos verden, og glemte å overbringe den gledelige nyheten om Wii kontrollens overlevelse. 

Jeg har selvfølgelig vært ute av døren også. Har svømt, og i går var jeg så dum at jeg av ren impuls tok knebøy foran TVen. Knebøy var dumt fordi jeg i dag tidlig fikk krampe i leggen 2 ganger ca. klokken 8. I hele dag har jeg også vært uutholdelig støl hele veien fra hoften og ned. Fotbladene kjennes også ømme ut, men det kan ha noe med at jeg har tilbragt 4 timer på shopping i dag. Kanskje jeg viser fram fangsten hvis jeg får rotet meg til å ta bilder!

Et bilde fra i fjorsommer, delt med det ønske at værgudene skal gi oss lignende vær i år som det var den dagen bildet ble tatt. 

Jaja

Ville spille på Wii Uen i går, men Wii kontrollen fungerte ikke som den skulle. Den var omvendt av hvordan den skal være. Når jeg beveget den opp, så tolket den det som ned, så markøren på skjermen gikk ned. Bevegde jeg meg mot høyre, så gikk den til venstre. Prøvde å stille om sensorbaren under TVen, men ingenting fungerte. For øyeblikket ligger kontrollen riktig vei, i et ganske håpløst forsøk på å få den til å rette opp på seg selv. Den har tilbragt et par måneder opp ned, og det kan være derfor den ikke fungerer som den skal. Må ganske sikkert kjøpe ny. 

Annet enn det er jeg fremdeles i et rart humør, som gjør at jeg tvinges til å ta én dag av gangen, rett og slett fordi hver dag er annerledes fra den forrige. Litt slitsomt, men holder motet oppe ved å tenke på at jeg snart kan farge håret igjen!

Vil ha!

Vil ha svart hår

Vil ha svart hår!

Kanskje jeg skal farge alt svart en gang? Vanskelig å få det ut igjen, når jeg en dag vil tilbake til farger. Gleder meg til å få farger i håret igjen snart, men å se tilbake på det svarte håret gir meg vondt i hjertet. Vil så gjerne ha svart hår igjen, men det virker uoppnåelig, selv om det egentlig ikke er det.

Merkelig det her med følelser. At noe enkelt kan føles vanskelig, og omvendt. Hadde jeg hatt dårligere impulskontroll, hadde jeg ikke hatt noen problemer med dette. 

Muligens er det merkeligere at man kan føle så mye rart angående sitt eget hår. Det er ikke akkurat sultende barn i Afrika det er snakk om, så hvorfor skal det være så smertefullt å lengte etter en annen hårfarge? Tror jeg burde være glad for at jeg sliter med hårfarging, og ikke sult. 

Krampe!

I går svømte jeg med ei venninne, som vi pleier å gjøre hver uke. Svømmer ca. to ganger i uka, og har holdt på med det siden september i fjor. Kjøpte meg et halvårskort på Pirbadet, som går ut i slutten av april. Kommer ikke til å fornye det, selv om jeg elsker å svømme. Skal dog fortsette å svømme når jeg har mulighet til det. Bare tull å svømme hvis jeg skal farge håret med semi-permanente farger, fordi de vaskes ut fort når det er klor involvert. 

Gårdagen var ikke helt smertefri. Vi svømte i den midterste banen i det kalde bassenget. Etter 825m fant vi ut at det var på tide å gi seg. Idet venninnen min hadde dukket under den første linen som skiller banene, fikk jeg plutselig krampe i den ene leggen. Sto bom fast inntil veggen på én fot, og holdt den andre rett ut, fordi det var så vondt. Fikk ca. 8 "bølger" med intens krampesmerte før jeg endelig fant ut at jeg måtte ta sjansen på å dykke under linen for å komme litt nærmere stigen opp av bassenget. Satt fast en stund til, før jeg kom meg under neste line og bort til stigen. 

Etter å ha klatret opp stigen, endte jeg opp med å sitte på tvers over kanten av bassenget en stund fordi jeg ikke greide å gå. Måtte ha hjelp til å gå bortover til en stol, og etter å ha sittet der en stund for å la krampene roe seg, så haltet vi oss bort til garderoben. Påkledning skjedde sittende.

Det var en vond dag, og jeg kjenner fremdeles at leggen er vond og øm når jeg går. 

Skummelt å få krampe i vannet! Får ta det litt mer med ro neste gang vi drar og svømmer. 

Litt mer selvsikker

Fant noen gamle bilder som ga meg litt mer selvtillit, selv om jeg vet at de ble tatt i en vond periode. Den var vond fordi jeg hadde migrene stort sett hver dag hele uka.

Det siste bildet gjorde øyeblikkelig at jeg fikk bedre selvtillit, rett og slett fordi jeg ser ut som om jeg er selvsikker.

Noe av grunnen til at jeg ser gjennom gamle bilder av meg selv, er for at jeg skal ha noe å se på når jeg føler meg stygg, for at jeg skal kunne huske på at jeg har heldige øyeblikk. Dårlig selvbilde påvirker også selvtilliten, så jeg tror det er bare bra at man har noen "bevis".

Savner svart hår så inderlig.

Is

De siste dagene har jeg vært på besøk hos besteforeldrene mine, som bor ganske langt unna. Hadde ikke sett dem siden jul, så det var godt å se dem igjen. Imens jeg har vært der har jeg fått gjort både mye og lite. Hjalp dem med å få oppdatert en PC, som tok over ett døgn å få gjort. De hadde så godt som aldri oppdatert den før. 

Fikk ikke tatt så mange bilder, fordi jeg nesten ikke forlot huset. Kanskje jeg viser et par bilder senere.

Et par isbilder tatt i fjorhøst. 

Diverse turkis

Gleder meg til mai! Håper temperaturen har passert 10 grader innen den tid, og at noe av snøen er borte. Bør ikke ha for store forhåpninger i forbindelse med snøsmelting i år, med tanke på at rask snøsmelting lett kan bli storflom! 

Sitter og sikler over tanken på å farge håret igjen. Ser på bilder av turkis og blått hår, savner de kalde fargene. 

Coontail <3

Hadde en liten lilla stripe i håret, men ellers var alt turkis.

Har et mer vulgært bilde tatt samme dag som dette, men syntes det ble litt upassende akkurat nå.

Dette var første gang jeg prøvde turkis; holdt fremdeles på å lysne alt håret, slik at jeg kunne farge alt i samme farge. Hvis du lurer på hva som foregår i dette bildet, utenom hår, så fikk jeg plutselig lyst til å vinke mot balkongen. Man vet jo aldri om noen er der ute. 

Tror dette ble tatt etter første hårvask. Smileyen er litt ironisk, med tanke på munnstillingen. 

Ser ulik ut fra bilde til bilde. Ansiktet mitt ser ovalt ut fra noen vinkler, imens fra andre har jeg et bredere ansikt. Veksler også litt mellom hooligan- og barneutseendet. 

Vil farge nå!

Det finnes håp!

Har nylig funnet ut at det kanskje er håp for håret mitt likevel! Mamma bruker en hårfarge som ifølge henne ikke svir eller merkes i det hele tatt når hun bruker den. Jeg fikk bruke litt av fargen til å utføre en allergitest, bare for å være 100% sikker på at jeg ikke er allergisk, og at det bare er eksem. Har ikke sett noen reaksjon, så det betyr at når tiden er inne til å farge hår igjen, så kan jeg kanskje farge det blondt først. 

Har vært litt skeptisk til det å skulle farge rett oppå min egen hårfarge, uten bleking først. Fargene blir mye mørkere, og blåfarger får mer grønnskjær når jeg farger over min naturlige farge. Vil aller helst få til de resultatene jeg fikk til før, som var ganske intense. Gleder meg til å prøve og farge blondt igjen!

Vet ikke om håret kommer til å bli like lyst som det her igjen, hvis fargen mamma bruker er så snill mot håret som hun sier den er.

Ser ut som et barn når jeg har lyst hår. 

Forresten heter merket jeg skal prøve Korres!

Sinnataggen

Føler meg litt som han her for tiden. Generelt sur, og vanskelig å ha med og gjøre. For å ikke spre negativitet og sure minner, kan jeg heller skrive om denne "bamsen". 

Sinnataggen er teknisk sett ikke en bamse. Ikke har han pels, ei er han et rovdyr. Akkurat denne sinnataggen er italiensk. Pappa kjøpte ham i løpet av en tur til Italia for mange år siden, og han har bodd på rommet mitt siden den gang. 

Da jeg for noen år siden ryddet hele rommet mitt, for å forberede oppussing, kvittet jeg meg med 2 søppelsekker med kosedyr. Tror de kosedyrene som ble gitt bort bor i Romania nå. Jeg valgte ut et par kosedyr som skulle få lov til å bli boende på rommet mitt. Noen er til pynt, andre har affeksjonsverdi. Sinnataggen ble igjen fordi jeg liker å ha det sure trynet hans på kommoden, som en slags trøst når jeg er like sur. Det hjelper å ha noen som forstår seg på slike sure miner. 

I tillegg til både trøst og dekor, kan jeg også sende et bilde av ham til folk jeg synes er litt vel grinete. Foreløpig er det bare én som har blitt utsatt for dette, men det kan bli flere med tanke på all den negative energien som finnes der ute. 

 

Føtter og ben

I kveld vet jeg ingenting. Har drøssevis med tanker som surrer rundt i hodet, som ikke behøver å være der. Slenger ut et par bilder i stedet for å utbrodere om alt det jeg ikke vet.

Det er det samme bilde to ganger, men jeg aner ikke hvilken versjon som egentlig er best. Liker den sterke rosafargen, men det andre har finere skygger. 

Må man spørre om lov til å legge ut bilder av andres føtter? Leopardbuksa er meg, men de andre føttene er ikke mine. Jeg elsker føtter med sokker. Sokker gir føttene en elegant fasong, synes jeg. 

Dette er også meg. Har hatt dilla på "hippie"-bukser siden 2016. De er behagelige, og de gir deg muligheten til å dekke bena, samtidig som du ikke får heteslag. Jeg liker egentlig ikke å vise hud, så jeg går alltid med strømpebukse under shortsen. 

Fordi dette innlegget tydeligvis fokuserer på ben og føtter, så hvorfor ikke sko? 

Som sagt, jeg er glad i føtter. Har mange flere bilder av både mine og andres føtter, sko, og strømpebukser. I tillegg kan jeg nevne at jeg er i overkant glad i å brette sokker! Det finnes mange eksempler på unyttig kunnskap her i verden, og jeg tror jeg har utlevert mer unyttig info med dette innlegget.

Ha en fin kveld.

Savner den tiden...

Savner å kunne gjøre hva jeg vil med håret mitt! Frykter at jeg aldri vil kunne farge det ordentlig igjen. Selvfølgelig skal jeg forsøke å få til noe som jeg kan leve med, men alt var så mye enklere før. 

Bildene er absolutt ikke kronologiske. Det nederste bildet er det eldste, og viser den første gangen jeg farget alt håret i en alternativ farge. Det øverste bildet er det nyeste, og akkurat da følte jeg meg litt "på toppen" når det gjaldt farging. De 2 nyeste bildene er fra 2015, de to eldste er fra 2013.

Savner det å kunne farge alt håret som jeg ville, når jeg ville det. For øyeblikket er jeg enten avhengig av eksepsjonelt bra hårfarger, eller så må jeg til frisør for å få bleket håret. Skal prøve å farge uten bleking i mai!

Metablogg

Etter å ha lest gjennom alle innleggene jeg har lagt ut på bloggen hittil, innser jeg at de lange kommenterende tekstene som er klasket sammen med bildene virker litt malplassert. Når jeg skriver blogg har jeg tydeligvis en motsatt tendens av hva jeg har på f.eks. historieprøver. På en skriftlig historieprøve ville jeg ha skrevet maks. 2 linjer med tekst, eller til tider bare et par ord. Husker fremdeles at jeg besvarte spørsmålet "Når var den franske revolusjon?" med "1793-1794". Utrolig nok så er det feil hvis du skriver det på en historieprøve, men det er rett hvis du svarer det i en quiz. 
I et blogginnlegg derimot, skrives det setning på setning med ubetydelige assosiasjoner, noen fakta, og en god del metatekst. Forøvrig, jeg fikk aldri til å skrive en metatekst når vi fikk i oppgave å gjøre det i norsk på videregående. Har blitt ganske glad i å skrive metatekster, så lenge de ikke skal vurderes. 

Vet ikke om jeg skal prøve å sette meg som mål å skrive minst mulig på bloggen, eller bare fortsette som før. Bilder er jo det artigste, men scrollingen for å komme til dem er en spenningsfylt fase som jeg ikke vil være foruten. Uten spenningen kan bildene fort bli kjedelige, fordi det er for lett å finne fram til dem. Tror det hadde vært rart med en blogg uten tekst, fylt av selfier uten forklaring. 

Vi får se hvordan dette utvikler seg!

Lå på gulvet med bena opp mot taket på et hotellrom i Southhampton, imens jeg ventet på at pappa skulle komme tilbake etter en tur ut for å røyke. Perfekt mulighet til å tenke på alt og ingenting. 

Er det greit?

For 5 år siden var jeg på shopping, og fant et smykke som jeg hadde fryktelig lyst til å kjøpe. Den gang var jeg midt oppi den verste regnbuefasen, og ville ha alt som hadde regnbue på seg, deriblant dette smykket. Jeg kjøpte det IKKE etter å ha sett litt nærmere på det. Det var nemlig et vennskapssmykke!

I flere uker gikk jeg og tenkte på dette smykket, eller rettere sagt, smykkene. Er det egentlig greit å bruke begge halvdelene av et vennskapssmykke? Dette spørsmålet plaget meg, helt inntil jeg plutselig hadde fått meg en kjæreste som likte å kjøpe ting til andre. Han kjøpte vennskapssmykkene til meg, og av en eller annen grunn tenkte jeg ikke på å gi ham et av dem. Kjenner at jeg angrer på at jeg ikke ga ham det ene.

Her hvor smykkene henger sammen kan man tydelig se at det sto "Best friend". Dessverre hadde jeg ingen bestevenn, og valgte å bruke begge smykkene likevel. Jeg var min egen bestevenn inntil jeg fant min neste kjærese etter et år. Da valgte jeg endelig å gi fra meg det ene. 

Jeg lurer dog fremdeles på om det er greit å bruke enten bare det ene eller begge smykkene i et slikt vennskapssett. Hadde vært fint å få en oppklaring i det.

Sibirkulde? Hæ?

På mandag denne uka var jeg i vårmodus. Sola skinte og varmet, og jeg hadde begynt å trappe ned på de varme klærne. Så kunne min venninne fortelle meg at kulda vi kjente mot huden denne dagen var sibirkulden de hadde varslet om. Jeg merket ærlig talt ikke mye til kulda, tvert om. I løpet av de siste par årene har jeg knekt koden for å holde varmen i kulde ned mot -20 grader, uten noe særlig ekstra bry. Trikset er å holde seg varm på bena. For å illustrere:

Bildene som vises her er både fra i år, og fra noen år tilbake, men de har alle to ting til felles; nemlig ullsokker og leggvarmere. Spesielt leggvarmere er svært nyttige. Helt siden desember har jeg til daglig brukt to par leggvarmere. Når det er litt varmere i lufta, gå jeg ned til ett par. 
I den kulda som er ute nå, kan det være lurt med så mye som tre par hvis du vet at det kan bli mye venting utendørs. 
Hvis du husker å bruke varme sokker, og å for eksempel bruke leggvarmere som dekker over kneet, så burde ikke kulda være noe problem!