Frustrasjon

Det blir litt mindre blogging framover fordi jeg ikke stoler på PCen min lenger. Skal laste over bilder på PCen etterhvert, når jeg får tid. Det er så mye annet styr for tiden som tar opp det meste av min hodekapasitet. 

For noen uker siden var jeg hos legen, og denne gangen traff jeg en ny lege som brydde seg litt mer. Jeg har hatt astma hele livet, og gått på samme medisin hele livet. Ifølge denne legen, skulle jeg ha byttet medisin mye tidligere. Dermed er jeg midt oppi testing av nye medisiner, og jeg håper inderlig at noe virker. Er ganske lei av å kveles når jeg skal sove, og at jeg må ta i for å få dratt lufta nedi lungene når jeg svømmer. Det er som om lungene ikke vil ha luft. 

Har forsøkt å svømme oftere i det siste, og det har fått ubehagelige konsekvenser. I tillegg til astma, har jeg også hatt atopisk eksem hele livet, og de siste årene har den blitt verre. Når jeg svømmer annenhver dag, får ikke huden nok hvile, og dermed sitter jeg med utslett og kløe overalt, men særlig på overarmene og inni håndflatene. Kan ikke si jeg har hørt om mange som har hatt utslett i håndflaten, så dette er spennende. 

Heldigvis skal jeg snart til legen igjen, og jeg håper at han er like interessert i å hjelpe meg denne gangen som sist. Har brukt mye tid på å gå til legen de siste årene uten å få noe hjelp. Ingen råd, ingen medisiner, ingen undersøkelser. Stort sett har legen sagt "fortsett som før". Hvordan kan man fortsette som før når man ikke får puste om natten? 

De mislykkede legebesøkene førte etterhvert til at jeg begynte å ta dobbelt så mye av astmamedisinen som før, i tillegg til at jeg brukte akuttmedisin hver eneste kveld. Det er mulig dette har ført til flere problemer, men det er ingen måte å vite hva som blir rett eller galt i denne situasjonen når legen ikke bryr seg.

Av og til lurer jeg på om jeg er hypokonder, fordi legen ikke bryr seg, men det er ikke bare jeg som merker disse problemene. Flere andre sier ofte at jeg må til legen med disse tingene, og hvordan kan det å våkne av kvelning ikke være galt? Ofte lurer jeg på hvor ille det må være for at man skal kunne oppsøke fastlegen sin, men samtidig så er det folk der ute som klarer å få hjelp uten å trenge det, fordi de er gode på å krangle. 

Satser på at denne legen kanskje finner ut noe som gjør at jeg kan leve mer normalt snart. Litt lei av å bruke så mye tid av dagen min på diverse behandling som ikke fungerer over lengre tid. Bruker ca. 10-15min hver kveld bare på å behandle eksem, og totalt per dag bruker jeg bortimot 40min. Hater virkelig eksem.

Bildene er fra arkivet, som følge av at jeg har 0 bilder på PCen. Tørr hud er ikke vakkert å se på, så jeg skal spare omverden for det synet. 

Beklager veggen med tekst, men jeg er frustrert.

Et teknologisk mysterium

På fredag nektet PCen å skru seg på. Den ba om en "boot key". Jeg kan så lite data, at jeg ikke engang forstår språket. Min bror måtte tilkalles, og konklusjonen er at ingen av oss egentlig helt vet hva som var galt. PCen fungerer nå, etter at den ene harddisken har blitt byttet ut med en annen, mindre harddisk, og jeg har måttet installere alt på nytt. 

Jeg har vært klar over at det har foregått mystiske ting på datamaskinen min en stund. Første tegn var at datamusen sporadisk sluttet å fungere. Måtte trekke ut ledningen, og plugge den inn på nytt opptil 10 ganger per dag; holdt på å bli gal.

Det andre jeg merket var at når jeg overførte bilder fra PCen til min bærbare harddisk, så fulgte ikke alle bildene med! Dette er KUN et problem med PCen jeg har hjemme hos pappa, og ikke med den jeg har hos mamma. 

Tidligere trodde jeg at trøbbelet med datamusen skyldtes musen is seg selv, men i dag sluttet også tastaturet å virke, slik at det måtte plugges ut og inn igjen. Det er et eller annet som er galt med selve PCen, og det er foreløpig uvisst hva det er.

Hovedmistenkte i dette mysteriet er hovedkortet, og den ene harddisken. Jeg tar forbehold om at jeg faktisk ikke har peiling på forskjellen på de to, men min bror har utpekt dem som mulige syndere. Vi får se.

Jeg vil også opplyse om at i løpet av hele det døgnet jeg var uten PC og WoW, så var jeg ikke en sinnatagg. Tvert imot, så lo jeg mest av det, fordi jeg synes PCen oppfører seg ganske teit. 

Imens jeg var PC-fri spilte jeg istedet på Wii U, og har begynt på Zelda: Breath of the Wild, som så langt virker ganske bra. Telte hvor mange spill jeg har til både Gamecube, Wii, og Wii U, og kom fram til at jeg har totalt 24 spill jeg kan spille på TVen! Har mye å holde på med selv om PCen tar ferie. 

Endelig

På tirsdag var jeg på shopping, og kjøpte meg 4 bukser, og 1 genser. Trengte sårt bukser, for de buksene jeg har hatt i 2-3 år nå sklir alltid ned kort tid etter jeg har tatt dem på. De sklir ned såpass mye at det ser ut som jeg sagger, og det har de gjort siden jeg kjøpte dem.

Har ikke klart å finne bukser eller shorts som jeg får over hoftene og rumpa, siden jeg plutselig begynte å vokse igjen for noen år siden. Situasjonen har vært nokså fortvilt, fordi jeg til slutt begynte å bli redd for å aldri finne klær som passet igjen. 

Heldigvis fant jeg noen plagg på New Yorker som passet. Har ikke fått tatt bilder enda, men skal få tatt noen bilder over tid. 

Gammelt bilde. Buksa jeg har på dette bildet bruker jeg fremdeles. Den var altfor stor da jeg kjøpte den, fordi jeg glemte å sjekke størrelsen, men den har blitt passe nå. Skulle ønske jeg hadde gjort samme tabbe med noen av de gamle skjørtene også. 

Barnehagl

Helt siden i gårkveld har jeg forsøkt å finne ut av om jeg skal svømme i dag. Jeg har en del punkter som gjør at jeg ikke vil, og en del som gjør at jeg vil.

For:

- Svømming er gøy

- Trening

- Vann er alltid bra

 

Mot:

- Det blåser ute, og jeg hater vind

- Høstferie, som vil si at hallen er full av barnefamilier

- Søndag, enda flere barnefamilier

- Tom for store plastposer. Bruker alltid store plastposer fra Obs! for å oppbevare badedrakt og håndkle, for å unngå vann i sekken. 

 

Det er hovedsakelig tanken på alle barnefamiliene som gjør at jeg ikke vil. Blir frustrert av alle de små guttene som hopper ut i banen min, når jeg prøver å svømme. Liker ikke å bli truffet av hagl i form av barn.

Bildet er fra i sommer, og har absolutt ingenting med svømming å gjøre.

Tror jeg bestemmer meg for å ikke svømme i dag. Venter heller til tirsdag, når det ikke lenger er ferie eller helg. Høstferien er den verste tiden på året.

Kjenner jeg er frustrert bare ved tanken på å se en liten tass i banen min.

Unaturlig

Enda et bilde jeg ville utforske litt mer i Photoshop. Disse innleggene føles litt som prosjekter fra formgivingen, så jeg føler en trang til å beskrive virkemidlene jeg har brukt. Skal la være, for denne gang. 

Håper det finnes forståelse for at ikke alt ser naturlig ut. 

Det gror!

Tror jeg tenker på svart hår nesten hver dag. Spesielt ett bilde hvor jeg har svart hår dukker ofte opp i minnet.

Husker jeg følte meg nesten litt syk når jeg så flamingofargen i håret. Er ikke særlig glad i pastellfarger, men samtidig så er det ikke til å unngå at håret blir pastellfarget etterhvert når man bruker veganske farger. Kan selvfølgelig farge over hver 4. uke, men jeg er for glad i å bytte farge til det.

Håret mitt har vokst ganske mye allerede, siden sist jeg farget håret. Begynner å få lengde på det, så det bør være mulig å farge inn noen flere farger til våren. Er ikke særlig glad i ensfarget hår.

I morgen skal jeg svømme, og for hver gang jeg svømmer, blir håret litt lysere. Det blir spennende å se hvordan det ser ut etter et halvt år med svømming i klor. 

Sausmonster

Har tenkt på dette bildet ofte. Det er tatt på en altfor dyr restaurant i Dublin. Maten var god, men det var svært få retter å velge mellom, og det kostet en formue. Jeg synes det minner om et monster.

De siste ukene har vært travle, og likevel har jeg ikke gjort så mye. Har svømt et par ganger, og kjøpt ny badedrakt. Kjøpte en ny bærbar harddisk i forrige uke, slik at jeg kan bekymre meg litt mindre for å miste den jeg allerede har i gulvet.

Telte over hvor mange bilder jeg har i de generelle bildemappene tidligere i år, men telte ikke blomsterbilder, selfies, osv. Tror jeg har totalt over 20 000 bilder, så jeg har tenkt lenge på å kjøpe en ny harddisk. Kan ikke oppbevare bildene på PCen heller, fordi der er det nesten fullt. 

Håper jeg får mer orden på hodet mitt snart. Det har blitt litt vanskelig å gjøre enkle ting, som det å vaske klær. Har bare gått én tur på egenhånd siden jeg slutta på NTNU, fordi jeg hele tiden er sliten og surrete. 

Uka framover skal jeg svømme, og kanskje treffe ei venninne som jeg ikke har sett på flere år. Gleder meg til å snakke med henne igjen!

Ei blå humle

Da jeg redigerte humlebilder, fant jeg enda et eksempel på at lyset blir blått i sola.

Forsøkte å redigere det litt annerledes:

Humla forsvant nesten. Har ikke sett noe til dette på bildene jeg har tatt med det nye kameraet enda, heldigvis. 

Svømming

Torsdag dro jeg og ei venninne for å svømme! I september i fjor så kjøpte vi oss halvårskort, slik at vi fritt kunne dra å svømme i et halvt år. Det var så fint å kunne svømme et par dager i uka gjennom hele vinteren, at vi gjerne ville fortsette med dette. 

Etter en sommer uten mye svømming, må vi selvsagt trene oss opp igjen. På torsdag ble det 400 meter, hvorav 100 på ryggen, og 300 med brystsvømming. I dag dro jeg for å svømme alene, og klarte 500 meter, dog bare brystsvømming. 

Fokuserer for det meste på brystsvømming i starten, for å kunne komme i gang. Jeg har aldri hatt noe særlig god utholdenhet under trening, og heller ikke når jeg svømmer. Vi har et par ganger forsøkt å svømme crawl 100 meter, men lungene sier stopp hos meg etter maks. 50 meter. Ryggsvømming går bedre enn crawl, men i dag var det noen barn som hoppet uti banen flere ganger, så jeg tok ikke sjansen på å bli truffet av dem. 

Svømmer nesten aldri i sjø, fordi jeg er så redd for det som bor i vannet. Basseng inneholder stort sett bare vann, klor, og i verste fall et plaster. Plaster er noe av det verste jeg vet, kanskje fordi jeg har sett såpass mange av dem i løpet av alle årene jeg har trent svømming. Holdt på med organisert svømming i til sammen ca. 6 år. Kroppen husker fremdeles mye av teknikken, heldigvis. 

Akk for et savn

Tenker mye på klær for tiden. Savner den gamle stilen min intenst, men tror ikke jeg kan gå tilbake til den med mindre jeg slutter å spise fullstendig, og gjør kirurgiske inngrep for å fjerne deler av skjelettet. Må prøve å finne en mellomting...

Savner å kunne kle meg slik. Håper det finnes klær som er like fine for oss som ikke lenger er 17 år.

Muggfarget hår?

Én ting jeg gruer meg litt til i vinter, er at etterveksten kommer til å bli grusom etterhvert. Den kommer til å krype nedover, helt frem til mars/april. Jeg avskyr min egen hårfarge, fordi den er så kjedelig. På en måte føler jeg at jeg krymper når min egen hårfarge kommer frem.

Er også spent på hvordan denne fargen blir som utvasket. Har endt opp med lyseblått før, men jeg mistenker at denne kan få litt muggfarge. Blå, grønn, og turkis hårfarge blir ofte muggfarget som utvasket, men ikke alltid.

Stargazer Coral Blue er fin som utvasket, men denne gangen har jeg brukt Directions Atlantic Blue, og tidligere har jeg opplevd å få muggfarge av Directions Lagoon Blue. Har sett tendenser til grønt i håret allerede, så det er bare å forberede seg på litt mugg, regner jeg med. 

regnbuesokker

Tok noen bilder av sokkene mine her om dagen. Driver egentlig å kutter ut regnbueplaggene, og har donert et par knallfargede tyllskjørt til veldedighet, men et par sokker har jeg igjen. 

Holder meg mest til svart for tiden, med få unntak. Regnet med å måtte gå tilbake til en slags goth-stil når jeg fyller 40, men som 23-åring var uventet. Jeg ser rett og slett ut som en liten bolle når jeg går med for mye farger, så jeg har bestemt meg for at fargene skal få være i håret, sminken, og på en framtidig sofa. 

Gleder meg til torsdag, for da skal jeg begynne å svømme igjen! Jippi!

Ingenting haster

Mitt hode for tiden!

Det er så mye som skal skje framover, så jeg er nødt til å ta 1 dag av gangen. I WoW så skjer det også veldig mye, ettersom vi har begynt å raide.

Minst 2 kvelder i uka er jeg fullstendig opptatt med å slå på store stygge monstre, sammen med guilden min. Tenker også mye på alt det jeg må skynde meg å få gjort, samtidig som ingenting egentlig haster. Jeg skal jo ikke studere, slik at jeg har all tid i verden. Tror hodet mitt trenger litt tid på å innse at jeg kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil.

Dessuten gleder jeg meg noe fryktelig til å farge håret til neste år! :D

Er jeg en innvandrer?

Jeg kom til å tenke på noe i går. Hvis man er 5. generasjons innvandrer fra Eritrea i Norge, så er man vel bare norsk? Etter å ha telt ledd, har jeg kommet fram til at jeg er 6. generasjons innvandrer fra Tyskland, men jeg er vel ikke tysk? Bare en tanke...

Et bilde av en utlending.

Planer framover

I tiden framover er planen å roe ned både nervene og hodet, slik at jeg etterhvert kan begynne å gjøre ting igjen. Denne helgen skal jeg bare gjøre litt husarbeid, og spille WoW. Har planer om å begynne med svømming igjen denne høsten. Likte å ha svømmingen som en del av hverdagen forrige vinter, for da har jeg god grunn til å gå ut døren. 

Å starte opp svømmingen igjen betyr også at jeg må utsette hårfargingsplanene framover. Det blir ingen hårfarging før til våren, så da har jeg god tid til både planlegging, og å få litt mer lengde på håret. 

Bildet er tatt med det nye kameraet, og det vises at kameraet er mer pirkete på lyset. Det er vanskelig å ta selfies med det nye kameraet, fordi lyset er litt forskjellig fra alle vinkler innendørs, og det er vanskelig å justere når man bare skal ta et kjapt bilde. Tror det gamle kameraet kommer til å bli mest brukt til dette også. 

Håret har begynt å få litt lengde nå, og det er forbi krisestadiet, hvor ingenting var fint. Å klippe håret i frustrasjon skal jeg unngå så vidt det er mulig i framtiden.

Slutter på universitetet

Det har vært noen travle 3 uker på universitetet, og jeg kan ikke si det har vært særlig gøy. Jeg har funnet ut at jeg skal slutte, fordi det ikke er mulig å gjennomføre studier med den kombinasjonen av problemer jeg har. Det er snakk om ca. 5 forskjellige diagnoser som spiller inn, og da sier det seg selv at det er vanskelig å komme rundt alle dem. 

For min del er det egentlig greit å stoppe nå, og innse at framtiden sannsynligvis blir trygd. Jeg har lenge følt meg litt gammel, fordi jeg sannsynligvis ikke ville ha kommet meg ut i jobb før jeg hadde passert 30 år. Nå kan jeg endelig tenke at jeg er bare 23, og framtiden ligger ikke 10 år fram i tid, den kommer allerede i morgen. 

Jeg har aldri sett for meg at jeg skulle bli rik på noe tidspunkt, og det vil jeg ikke være heller. Min livsstil krever ikke store summer, så trygd og en liten 20% stilling passer meg helt fint. 

For første gang i mitt liv føler jeg at jeg endelig kan få leve som et normalt menneske. Tidligere har jeg omtrent ikke hatt et sosialt liv utenom skolen, men nå kan jeg ha det. I tillegg til at jeg kan gjøre husarbeid, trene, og ikke minst blogge. 

Bilde fra arkivet, fordi jeg er hjemme hos mamma.

Framtiden ser lysere ut nå som jeg endelig har fått høre fra en utenforstående at det er slik det må bli. Av og til så holder det ikke med ens egen mening, spesielt når resten av verden mener du MÅ fortsette.